Asylbarna er først og fremst barn

1088381-11-1311466216013

Vi var så mange som engasjerte oss så sterkt for de lengeværende asylbarna for et års tid siden. Det var opprørstendenser i Arbeiderpartiet og SV frontet saken i regjeringen for å la barna bli i Norge, til tross for foreldrenes avslag på asylsøkerne. Nå samles vi igjen 12.januar på arrangement over hele landet.

Det var steile fronter i  debatten. Den ene siden vektla innvandringsregulerende hensyn og den andre siden vektla et barneperspektiv. Den siden som la vekt på innvandringsregulerende hensyn mente at en oppmykning av asylpolitikken ville velte hele asylinstituttet og asylsøkere ville velte over grensen i hopetall. Den andre siden som vektla barneperspektivet tok utgangspunkt i barnekonvensjonen, og hevdet at Norge brøt konvensjonen ved ikke å ta tilstrekkelig hensyn til barnets tilknytning til riket når lengeværende asylbarn ble sendt ut av landet.

Norsk asylforvaltning er streng.

Utlendingsloven av 2008 har likevel et klart barneperspektiv og legger opp til barnesensitive tolkninger på flere områder. Når regjeringen sa at det var bred enighet om den strenge asylpolitikken, var det bare delvis sant, for årsaken til den strenge praksisen var ikke loven, men de 13 innstramningstiltakene som regjeringen vedtok i 2008. Tiltakene ble gjennomført uten lovendringer. Ett av tiltakene var at terskelen for å få opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn skulle heves, noe som i praksis betydde en større vektlegging av innvandringspolitiske hensyn. Det var denne praksisen, som ikke var behandlet av stortinget, som var årsaken til at hensynet til de lengeværende asylbarna ikke fikk den behandlingen man etter loven hadde forventning om.

En justering av forskriften tilbake til lovens opprinnelige hensikt krevde altså ingen lovendring eller stor kurs endring, slik det ble blitt hevdet. Men det ville fått store konsekvenser for nettopp de barna som har bodd lenge i riket eller født her. Trodde man.

I 2006 skrev regjeringen i forslaget til ny utlendingslov følgende: «Her er det viktig å understreke at barna selv er uskyldige i den aktuelle livssituasjonen. Det er foreldrene som må ta ansvar for at familien har søkt asyl og deretter ikke returnert etter et endelig avslag selv om frivillig retur er mulig. Hensynet til barna kan imidlertid tilsi at det på et tidspunkt bør skje en formalisering av oppholdet. Det vises i denne forbindelse til den forskriftsendring som ble foretatt 1. juni 2007 som innebærer at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av om tillatelse skal gis (…).»

Så endret praksis seg. Barn som både var født og oppvokst her ble tvangsretunert ut av landet sammen med sine foreldre. Det var dette som opprørte så veldig mange av oss. Dette var norske barn som lekte med våre barn og som var integrert og hadde sin identitet i lokalsamfunn i Norge.

Begge sider ventet på stortingsmeldingen «Barn på flukt» Så kom meldingen våren 2012 og barneminister uttalte med lite overbevisning at «Jeg er svært fornøyd med at vi nå skal ta større hensyn til barn av asylsøkere som har vært lenge i Norge». For en SV minister som har et parti i ryggen med langt større forventninger til meldingen enn dette, må det ha føltes som å gå på syltynn is å fronte den meldinga.

Det regjeringen var enige om var å føre asylpolitikken og vektingen på hensynet til barnet tilbake til utgangspunktet. Altså ingen lovendring. Men en mulighet til å få behandle sakene på nytt med denne justeringen. Mange organisasjoner mente at dette var et sterkt og tydelig signal til UNE og øynet håp.

21.12.2012 kom avgjørelsen i høyesterett. Dommerne mente at UNE sitt vedtak om utsendelse av barna som hadde bodd hele sitt liv i Norge var i tråd med gjeldene regelverk og at UNE kunne vektlegge innvandringsregulerende hensyn over barnets beste.

På den måten ble lovverket synliggjort og virkelig gjort.  De fine ordene til ministeren og regjeringen viste at politikeres gode intensjoner må føres i pennen på en tydeligere juridisk måte enn meldingen «barn på flukt» la opp til om praksis skal endres. Justeringer var ikke godt nok. Det endret ingen juridisk praksis.

Jeg har barn, jeg har arbeidet med barn og unge så lenge jeg har arbeidet, jeg har møtt asylbarn og sett dem inn i øynene og jeg har gang på gang blitt konfrontert med de belastninger vi som samfunn påfører disse barna fordi vi lar deres liv være på vent. For meg vil barnets beste alltid vektes langt tyngre enn innvandringsregulerende hensyn, bare for å avklare hvor jeg står.

Barn er først og fremst barn. Selv kort tid er lang tid i et barns barndom. I mange år lever disse barna med uvisshet. Uvisshet fordi det aldri blir helt avgjort om de skal bo her eller ikke. Det gir mange av disse barna enorme belastninger. De opplever at Norge ikke vil ha dem, og de bruker tid og krefter på å forstå hvorfor de er uønsket. Staten påfører dem belastninger ved og ikke gi dem klare raske svar. For å toppe det som må oppleves som en straff, sendes de til slutt ut av landet etter mange år eller hele livet sitt i Norge.

Mange har ment at denne belastningen er det deres foreldre som utsetter dem for ved og ikke returnere til sitt hjemland, eller ved å ta dem med på en håpløs flukt. Mitt svar på det er at Norge har lange tradisjoner med å ta hensyn til barnet og gi dem en god og forsvarlig oppvekst uavhengig av hva deres foreldre mener, gjør eller er i stand til. Det er ingen grunn til å avvike den praksisen. Årsaken til at foreldrene finner det umulig å returnere til sitt hjemland kan være legitim eller ikke. Men barna bærer konsekvensen av de valg foreldre gjør. Vår jobb er å redusere skadelige konsekvenser og gi barn en forsvarlig oppvekst. Jeg har ennå ikke hørt et fornuftig argument for hvorfor vi skal avvike dette prinsippet i vår forvaltning når det gjelder asylbarn. Det handler om etikk og moral og våre forpliktelser gjennom barnekonvensjonen.

Noen ganger må vi som samfunn ta det ansvaret deres foreldre ikke har maktet. Vi har et ansvar for å sørge for en god og forsvarlig oppvekst for de barn som befinner seg her i Norge. For de barna som har bodd her i en tredjedel av sin barndom, kanskje hele sitt liv og som bare kjenner norsk språk, norsk kultur, norske venner, ski, appelsiner, søndagstur og brunost. Vi må ta inn over oss konsekvensene for barnet når vi fratar dem muligheten til å sluttføre en skolegang som er halvgått, og når vi fratar dem de individuelle rettighetene vi har gitt barn i dette landet fordi vi tror at barn er kompetente individer med et egenverd som er ukrenkelig uavhengig av hvor de kommer fra og deres foreldre mer eller mindre kloke valg.

Å avbryte skolegang i et land og starte den opp i et annet med et nytt undervisningsspråk kan vanskelig la seg gjennomføre uten at det får konsekvenser for skolegangen til barnet. Legger vi til de psykiske belastningene barnet blir utsatt for i en slik prosess er det sannsynlig at dette har store konsekvenser på flere nivåer. Å leve i en familie preget av utrygghet og uvisshet vet vi kan gi store helsemessige og utviklingsmessige skader. Og det gjør det noe med et barn å bli avvist av det landet det opplever som sitt og av det samfunnet det har sin identitet i. Vi snakker om barn som har levd store deler av sin barndom her. Som kanskje aldri har bodd noe annet sted og som i alle andre henseende er norske.

Ingen barn skal være fanget som gissler i en diskusjon om rikes sikkerhet og innvandringsregulerende hensyn.

«Barn er helt ordentlige, hele mennesker» skrev min kloke venninne på facebook her om dagen. Hun siktet til behandlingen av asylbarn. Hun minnet oss om at barn ikke er vedheng til sine foreldre, et ubehagelig biprodukt, en lei konsekvens, utilsiktet skade. Barn er heller ikke retorikk i en debatt om innvandring, eller et argument i en sak om riktes sikkerhet. De er helt ordentlige, hele mennesker.

Delta i markeringen 12. januar!

vennskap-til-blogg-1

Anne & Hanne

About these ads

29 tanker om “Asylbarna er først og fremst barn

  1. Hei Anne og Hanne!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  2. Barn har det best sammen med foreldrene. Så hvis foreldrene sendes ut av landet, skal naturligvis barna sendes med!

    Å komme til et annet land, er bare en overgang. Det er nok av de som flytter til et annet land frivillig, og tar med barna sine. Det er ikke dramatisk.

    Å miste mor og far derimot, er forferdelig for barna. Det skulle ikke vært mulig å sende foreldrene av sted uten barna – barn og foreldre hører sammen.

    • helt enig! Det flytter også mange barn til Norge med foreldrene sine hvert år. De kan ikke et ord norsk, begynner på ny skole, får nye venner, ofte har ingen slektninger her. Og det gå bra.

      Disse barna, som ble sendt ut, drar faktisk til et land hvor de har slekt, kanskje besteforeldre, de kan språket, det er jo morsmålet demes, selv om de kanskje ikke kan det like bra som norsk.

      Det er foreldrenes ansvar å legge til rette for at barn føler seg trygge og vet at det kommer til å gå bra med de, fordi foreldrene er med dem. Når de derimot overfører sine frykter og annen agenda på barna, vil ikke ta ansvar og konsekvenser av sine handlinger og bruker barn et som middel til å oppnå noe, da får man barn som er redde for at politiet kan komme om natta.

  3. Vi må være strenge,foreldere vil bruke barna sine som brekkstang for å få opphold i Norge.De spiller lotto med barna sine liv og premien er evig trygd.Kunne vi hatt et system som kastet ut de som ikke klarte å ta vare på seg selv så hadde det vært bra,kun oppholdstilatelse og ikke statsborgerskap.Dette ville gjort at vi hadde beholdt de beste som var en ressurs og ikke en belastning slik som det er nå.Vi må få tallene på bordet,hvorfor ikke outsearching av asyltjenesten?det måtte vært billigere å betale et lavkostland til å ta vare på menneskene der.Og et eu flyselskap som spesialiserte seg på hjemtransport av ulovelige flyktninger,da fikk man fraktet flere for en billigere penge.

    • Det hjelper jo ikke med å foreslå outsourcing når slike forslag blir skutt ned som «rasisme» uten den minste debatt. Selv om man da kunne ha hjulpet 50 ganger flere enn det man gjør nå, for samme penge.

      Er alt for mange «bleeding hearts» her i Norge som har karret til seg makt, uten at de noensinne blir stilt til ansvar for det de står for.

  4. Problemet med frislepp for de som har jukset seg inn og anker seg fast, er at da belønner vi ikke bare de kriminelle foreldrene, men også milliardindustrien med menneskesmugling. Og da får vi jo ta ansvaret for barnearbeidere og sexslaver med i samme slengen

  5. Ikke slipp hverken dem eller foreldrene inn i landet. Nå er jeg dritt lei av disse luringene som bruker ungene for å få opphold.

  6. Du er så grenseløs naiv at det gjør vondt langt inn i sjelen. Innvandrere skubber barna foran seg og bruker dem til å få opphold. Disse skal ikke belønnes med empati og opphold av slike som deg.

    Hvorfor ikke? For det er millioner av reelle flyktninger i verden som har grunnlag for opphold og de mister livene sine og barna sine for at du og dine vil gjøre mest mulig plass for økonomiske velferdsflyktninger.

    Skam deg.

  7. Det kommer mange anonyme kommentarer og kommentarer vi ikke opplever verken bidrar til en konstruktiv debatt eller har et saklig innhold. Vi setter pris på kommentarer men foretrekker at man holder seg saklig.

    • Så langt har jeg ikke sett mange kommentarer som ikke bidrar, men det er kanskje problematisk at det kommer kommentarer som ikke deler ditt syn i denne saken?
      Det er faktisk veldig, veldig mange som ikke støtter for eksemepel demonstrasjonene forskjellige steder i landet i går.

      I Oslo deltok kun ca 1000 mennesker i demonstrasjonen. Når vi vet at innbyggertallet i Oslo fort er rundt 600 000 er det en forsvinnende liten andel av Oslos innbyggere som valgte å slutte opp om demonstrasjonen. Under 0,2% av Oslos befolkning deltok.

      Når vi i tillegg er kjent med hvor mange innvandrere som bor i Oslo og en andel av disse har kommet til Norge som asylsøkere blir det enda mer merkelig at det kunn deltok ca 1 000 mennesker.

      Dette forteller meg at svært få er enig med arrangørene av disse demonstrasjonene. Samtidig vet vi at motstanden mot innvandring er stigende. Svært mange har fått med seg at innvandring også har en rekke konsekvenser – og ikke alle konsekvenser er ønsket.

      Nordmenn er et folkeslag med tilgang på enormt med informasjon og vi er mange som har oppdaget at voksne mennesker skyver barn foran seg for å få opphold i landet. Det finnes historier der mennesker har sørget for å skaffe seg barn for å få seg opphold i landet.

      Videre er det mange som har oppholdt seg ulovlig lenge i landet. Vi kan ikke ha det slik at det skal lønne seg å gjemme seg for myndighetene i lengre perioder og at det blir en argumentasjon for å få bli i landet – at man har vært her så lenge.

      Uansett blir det urimelig å kalle kommentarene for usaklige og at de ikke bidrar med konstruktivt innhold. Mange kommentatorer er bare ikke enige med deg og det må aksepteres.

      • Vi aksepterer mer enn gjerne kommentarer hvor man er uenige. Og de som er synlige på bloggen her står helt for seg selv for sin egen regning. Men vi godkjenner ikke kommentarer som har hatytringer eller lignende. Det oppfatter vi som usaklige. Forøvrig må dere gjerne gi kommentarer og gjerne være riv ruskende uenige!

  8. Føleri, Følera, nå føler vi, Hurra!

    Alvorlig talt, emnet er for alvorlig til å overlates til følelser. Av hensyn til ikke bare Norge, men også fremtidige «ensombarn» er strenghet nødvendig. Frislipp minsker ikke problemet, og føleri gjør det i hvert fall ikke. Tegnet på voksne mennesker er at man av og til- som høyesterett nå har gjort- tar tilsynelatende ubehagelige, og i dette tilfellet tilsynelatende ufølsomme avgjørelser. Men på sikt er det til alles beste- også barnas.

  9. 25000 barn, eller så, dør hver dag av sult.

    Skulle vi ikke heller bry oss mer om de som dør av sult fremfor føleri for 400 asylbarn + familie + familiegjenforente + de dette setter presedens for?

    Neida, la oss ta inn noen få tusener som blir «norske» med alt det medfører av infrastruktur og materielle behov og samtidig gjøære det vanskeligere å opprettholde det norske samfunnet. Flotte greier. Flott tenkning. En god avgjørelse tatt av politikere, kollektivt gjennom 40 år. TUSEN TAKK!

    Idioter.

  10. Her hevdes det at «norsk asylpraksis er for streng», mens sannheten er at siden 1970 har antall personer fra Asia og Afrika gått fra under 1000 til over 300 000, med de uunngåelige konsekvensene for tryggheten og levestandarden til vanlige norske folk det har hatt. Nå er det altså tid for å tenke på de stakkars barna når dette tydeligvis ikke er nok. Ikke de barna med helskjegg som ikke er barn når man måler beinutviklingen, men de andre, de barna som også blir voksne en dag. Virker som føleri for å dra med seg intellektuelt og følelsesmessig umodne mennesker til å jobbe mot sitt eget beste for meg.

  11. Det er viktig å få frem at betegnelsen asylbarn er feil, dette er ikke barn hvis foreldre er reelle asylsøkere, da hadde de fått bli i Norge. Dette er barn av innvandrere, ulovlige sådan og de har fått avslag på opphold i Norge og da må de følge loven og reise fra landet.

    Barn tåler også å flyttes på, titusener av norske barn flytter hvert år uten at det arrangeres demonstrasjonstog av det, de flytter fordi foreldrene får ny jobb, samlivsbrudd eller andre årsaker.

    Det er ingen tvil om at det er plass nok i landet, men om vi åpner for en friere innvandring fra fattigere land så vil det undergrave det norske velferdssamfunnet, slik Brochmannutvalget har vist. Ønsker vi det? Jeg er mot det og støtter regjeringens linje på dette området, og jeg har til gode å møte noen som er mot, når de blir forklart konsekvensene.

    Ulf Larsen
    E-post: ulflarsen alfakrøll gmail dot com

  12. Å få opptil flere barn mens man venter på å få svar på en asylsøknad/søknad om å få opphold i Norge er meget spesielt og egoistisk. Fremtiden er usikker når man lever i uvisshet, og da er det egoistisk i tillegg å få barn som man kanskje ikke kan gi en trygg oppvekst.
    Men søkerne vet jo at det å få barn vil øke deres sjanser for å få bli i Norge. Hvis søkerne i tillegg trenerer saken med å skifte advokat og anker så har jo barnet plutselig blitt noen år og har fått tilknytning til landet. Da øker sjansene ytterligere for opphold.

    Skal det være så lett?

    Ville du fått barn hvis du levde på et asylmottak og ikke visste hva fremtiden ville bringe? Er det naturlig å få barn da?

    Barn blir et puslespill i asylsaken som foreldrene presser foran seg for å få opphold i landet.

    Å utnytte systemet skal aldri lønne seg. Men det er akkurat det som nå skjer hvis det gis opphold.

  13. Det er ikke noe menneskerett å vokse opp i Norge. Barn tar ikke skade av å flytte til et annet land så lenge de får være sammen med familien sin. Barn er tilpassingsdyktige. Asylsøkere som føder barn mens de sitter i Asyl skal ikke belønnes med opphold da dette er en bevist handling fra asylsøkere for å få opphold. Vi må få kortere saksbehandlingstid slik at vi slipper saker som dette.

  14. «Den ene siden vektla innvandringsregulerende hensyn og den andre siden vektla et barneperspektiv……» Virker som en svært amputert diskusjon.. Kan det være på dette enkle nivået det diskuteres????

  15. Det er helt greit å være uenig om asylpolitikken. Jeg er bare så lei av å stange hodet mot argumentet om at foreldrene skyver barna foran seg. De som er uenige med meg klager på at de blir kalt rasister. De som tenker som jeg blir kalt naive og beskylt for «føleri». Men det er for så vidt greit. Jeg vil heller være en naiv person med følelser enn en kyniker. Dessuten har jeg ikke noe valg. Dette er ungene i barnehagen min, det er kompisene til barnebarnet mitt og speiderne mine. Det er unger jeg møter hver dag. Det er «helt ordentlige, hele mennesker». Så, ja; jeg føler!

    Familier som kommer til Norge for å søke asyl er like individuelle som folk flest. Noen kommer fra reell nød og fare, andre er på leting etter et bedre og tryggere liv for seg selv og ungene. Folk bryter ikke opp fra hjemmene sine for å havne i kaldt, lite land langt mot nord der de blir boende i kummerlige asylmottak hvis de ikke har en god grunn. De ønsker å skape et bedre liv og en bedre framtid for familiene sine. Alle er de mennesker med det samme menneskeverdet. Jeg er helt enige i at de som bor i Norge skal følge norsk lov og gjøre sitt beste for å kunne forsørge seg selv etter hvert som de får muligheten til det. Det er også det de aller fleste ønsker å kunne gjøre.

    Men poenget er at uansett hva man måtte mene om foreldrenes handlinger og motiver, så er det ikke ungene sitt ansvar. «Barn er helt ordentlige, hele mennesker». Men de er også sårbare. Å flytte tar ikke barn skade av. Det er jeg enig i. Men å leve i utrygghet er noe av det skadeligste barn kan oppleve.

    Det snakkes mye om hvordan det skal gå med den norske kulturen og det norske velferdssamfunnet. Jeg trodde at det å ta godt vare på barn var noe av det som kjennetegner norsk kultur.

    Norge er et rikt land. Og for å si det med Ivar Thomassen: » De e´ stappfullt av kjempegod plass over alt.» Vi har litt å gå på! Og akkurat nå handler debatten altså om et begrenset antall barn som har bodd lenge i Norge og har etablert seg her med venner og med norsk som det språket de behersker på skolen og i barnehagen. Ikke om «frislepp».

    Norge har ratifisert FN´s barnekonvensjon der det blant annet står: «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private
    velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

    • Annebloggen skriver: «Familier som kommer til Norge for å søke asyl er like individuelle som folk flest. Noen kommer fra reell nød og fare, andre er på leting etter et bedre og tryggere liv for seg selv og ungene.»

      Det er nok riktig, men det er kun den første grunnen som er asylsøkere, den andre (og sannsynligvis største gruppen) er innvandrere.

      Annebloggen skriver: «Jeg er helt enige i at de som bor i Norge skal følge norsk lov og gjøre sitt beste for å kunne forsørge seg selv etter hvert som de får muligheten til det.»

      Bra vi er enig i det, i og med at foreldrene til de såkalte asylbarna (jeg skriver såkalte fordi de ikke er reelle asylsøkere, ellers hadde de fått innvilget asyl) oppholder seg ulovlig i Norge så er hun tydeligvis enig med regjeringen at de skal returnere til sine hjemland.

      Annebloggen skriver: «Å flytte tar ikke barn skade av. Det er jeg enig i. Men å leve i utrygghet er noe av det skadeligste barn kan oppleve.»

      Enig og den utryggheten kan enkelt fjernes ved at foreldrene følger norsk lov og forlater Norge ved å returnere til sine hjemland.

      Annebloggen skriver: «Og akkurat nå handler debatten altså om et begrenset antall barn som har bodd lenge i Norge og har etablert seg her med venner og med norsk som det språket de behersker på skolen og i barnehagen. Ikke om “frislepp”.»

      Det er ingen tvil om at vi har god plass i Norge, med en befolkningstetthet som Dharavislummen i Mumbai kan f.eks Oslo romme over 200 millioner innbyggere. Men er det noe vi ønsker? Og er det et begrenset antall barn? Noen av oss som har levd en stund husker tilsvarende saker, hvor det hele tiden har blitt argumentert med at det er et «begrenset antall».

      Det er helt greit å ønske en økt innvandring til Norge og vi har som sagt plass nok, men det gir noen valg, tetthet mht å bo er en side og velferdsstaten er en annen, som Brockmanutvalget har vist så må vi velge – vi kan ikke både ha høy innvandring og en velferdsstat.

      Avslutningsvis så er FNs barnekonvensjon vel og bra, men i Norge er det faktisk, med de begrensninger som den europeiske menneskerettsdomstol gir, den norske regjering som bestemmer. At regjeringen står fast på linjen om at uthaling ikke skal lønne seg gjør den nok klokt i, valgkampen blir vanskelig nok om den ikke på toppen av andre saker skal stå for en upopulær liberalisering av innvandringspolitikken.

      Ulf Larsen
      E-post: ulflarsen alfakrøll gmail dot com

  16. Disse familiene har ikke beskyttelsesbehov. Norske myndigheter har funnet ut at de ikke har grunnlag for asyl, og de har fått avslag på sine søknader.

    Hvorfor er det så vanskelig å skjønne at det mest riktige i denne saken er å sørge for at disse familiene blir uttransportert så snart som mulig? Å la dem leve i «limbo» på denne måten er den absolutt værste løsningen på problemet. Vi går dem et falskt håp da myndighetene har vært krystallklare på at det ikke er noen muligheter for opphold. Man kan jo spørre om hvorfor det tar så lang tid. Er statens embetsmenn og kvinner enig med seg selv? Jobber de mot samme retningslinjer og lovverk?

    Gir vi dem opphold vil det også føre til at mange flere kommer til Norge via familiegjenforening. Vi skaper også presedens for andre asylsøkere. Klarer du å føde barn mens du venter på svar på søknaden din er du garantert opphold av den norske staten. For vi kan vel ikke forskjellsbehandle folk?

  17. Norge må være strenge på dette område. Vi ender opp med at folk bruker barna for å få bli her. Til slutt ender vi opp med et Norge som ikke lengre er norsk!

  18. Masse lover og regler her.
    Mitt syn er enkelt, vi kan ikke i Norge ta ansvaret for all barn i hele verden. Selv ikke alle de som klarer å komme seg til Norge på en eller annen måte. Tragedien er at det tar så lang tid å få behandlet sakene. Hadde vi klart å få ned tiden, hadde tilknytningen til Norge vært mindre, og tilknytningen til hjemlandet vært sterkere. Noen personer er ikke returnerbare av forskjellige grunner, for dem har foreldrene valgt å ødelegge livet til barna, det er synd, men det er et valg foreldre ofte har mulighet til å ta.

  19. Jeg sitter igjen med inntrykket at denne bloggen skyver barna foran seg, mens det riktige er å peke på foreldrene.

    Det er foreldrene som oppholder seg ulovlig i Norge, og som blir utvist. Barna bare følger foreldrene ut fra prinsippet om at det er best for barn å være hos foreldrene. Så når man snakker om at barn blir utvist fra Norge, så er det helt feil.

    Grunnen til at det fokuseres så voldsomt på barna, er at det er lettere å skape en følelsesstorm for barn enn for voksne. Men de som kjemper for at barna skal få bli i Norge, seiler under falskt flagg.

  20. Når noen flykter fra sitt land så er det tragisk i seg selv, og disse menneskene står i en krise-situasjon i livet. Er det ikke da direkte uansvarlig å sette barn til verden? Altså det siste man bør gjøre når man har kommet i en slik situasjon er å produsere barn. Derfor føler jeg at disse barna blir brukt som en brekkstang for å klore seg fast. Barna blir brukt som en form for gissel av disse uansvarlige foreldrene.

  21. la meg få rydde opp i enkelte misforståelser i denne debatten.
    asylsøker: en person som søker asyl, og søknadsprosessen ikke er avsluttet
    flyktning: en person som oppfyller vilkårene i flyktningkonvensjonen, eller har et beskyttelsesbehov jf utlendingsloven
    innvandrer: en person som har migrert og bosatt seg i et annet land enn han er borger av
    ulovlig opphold: opphold uten lovlig tillatelse til dette
    utvisning: en reaksjon på brudd på utlendingsloven eller straffeloven. Det
    er ikke det samme som å få avslag på en søknad om f eks asyl, som innebærer at vedkommende blir utreisepliktig dersom han ikke har annen tillatelse til opphold. Utvisning innebærer derimot et innreiseforbud av en viss varighet, dvs at vedkommende ikke kan gjeninnreise lovlig ved å få f eks familiegjenforening eller arbeidstillatelse i denne perioden. Utvisning benyttes ikke overfor barn.
    saksbehandlingstid: total saksbehandlingstid i begge instanser for asylsaker som gjelder barn er i dag ikke lang nok til at barna får tilknytning jf forskriften.
    Politiet har imi ofte ikke mulighet til å uttransportere som følge av at familien ikke har oppgitt korrekt identitet/ikke samarbeider om framskaffelse av reisedokumenter. Man er da avhengige av at familien overholder utreiseplikten de har etter loven, og utreiser frivillig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s